Økonomiske aspekter

Ved vurdering av de økonomiske aspekter av en flyplass, må vi se på to svært forskjellige men relaterte finansielle modeller. En er selve forretningsmodellen på flyplassen som en egen enhet om det er lønnsomt eller ikke. Den andre er den økonomisk verdien regional flyplasser genererer for sine omliggende områder. Denne lokale verdien er ofte noe som er oversett eller under verdsatt  når økonomiske vurderinger av lokale flyplasser er foretatt. Det legges ofte for mye fokus på flyplassen som en isolert business og ikke på den bredere økonomisk perspektiv.

Flyplass business

Flyplasser, og særlig mindre flyplasser, er kjent for å være vanskelige å drive lønnsomt. Hovedårsaken til dette er at mange faste kostnader er relativt like enten den betjener én passasjer eller en million passasjerer i året. Omtrent halvparten av Europas flyplasser går med underskudd. (Klikk her for en oppsummering av ACI rapporten om lønnsomheten av regionale flyplasser). Haugesund lufthavn taper i snitt €2m årlig, noe som er ganske typisk for en flyplass på denne størrelsen. Men det er også tilfellet at store kostnadsbesparelser og trinnvise inntektskilder ofte er oppnåelige med en litt annen tilnærming til flyplassdrift enn den vi ser i dag.   Når det gjelder Haugesund lufthavn som pr i dag er en del av det sentralstyrte Avinor-systemet, er det godt mulig at flere inntektskilder kan avdekkes og utnyttes gjennom et sterkere lokalt fokus (for eksempel gjennom lokalt eierskap). Økt effektivitet ved flyplassen kan også være mulig å oppnå, noe som igjen vil øke lønnsomheten. I dag er det to parallelle organisasjoner som driver ruteutvikling på HAU, Avinor og LUB. Dersom dette ble til ett selskap, og en fremdeles satset like mye på utenlands trafikk, ville en spart inn minimum €1.

Økonomisk verdi for regionen

Når det gjelder verdien Haugesund lufthavn har for regionen, er det klart at selv en flyplass med 650.000 passasjerer i året har en enorm økonomisk betydning. Dette kan bli målt på flere måter; sysselsetting, turisme, bidrag til bruttonasjonalprodukt, utvikling av lokalt næringsliv og handel. I rapporten «Ryanair til London – en gavepakke til Haugesund; en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse», Møreforsking konkludert at i 2003 da HAU kun hadde én utenlandsrute (London) bidro den med 90 millioner kroner til regionen i from av utvikling av private bedrifter, besparelser for reisende fra regionen og turisme til regionen. Vi vet fra Menon Business Economics samfunnsøkonomisk analyse av Haugesund Lufthavn i 2013 at nytten flyplassen genererer ble beregnet til å være i overkant av 866 millioner kroner i 2012 og at den genererte omsetningen legger forholdene til rette for totalt 710 arbeidsplasser i regionen.  I tillegg viser ACI Europe sin kalkulator at HAU bidrar med 1,7 milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt.

ACI Europes kalkulator for å beregne økonomisk påvirkning bygger på resultater fra to uavhengige studier utført av Intervistas og SEO Aviation Economics. Undersøkelsene tar for seg ulike måter som flyplasser påvirker både den lokale og nasjonale økonomien. ACI Europe bruker så en tredelt modell for å gi en pekepinn på størrelsen av verdiene som flyplassen bidrar til samfunnet med i form av sysselsetting eller andre bidrag til bruttonasjonalproduktet.

Del 1. Kalkulere den katalyserende påvirkningen luftfartsbransjen har på landet, basert på Intervistas-rapporten.

Del 2. Kalkulere den forholdsmessige påvirkningen individuelle flyplasser bidrar med, basert på SEO Aviation Economics-rapporten.

Step 3.  Fordeling av nasjonal katalyserende påvirkning mellom individuelle flyplasser.

Les mer om dette her.

Derfor må alle beslutninger som rammer HAU og flyplassens driftsmodell ta disse enorme ringvirkningene i betraktning. Særlig den viktige utenlandstrafikken med alle dens fordeler er viktig å ta med i beregningen. Beslutningstakerne må sette seg inn i alle disse aspektene før de når en beslutning.

Se også case studies fra Sverige