Metodikken

Å sikre god tilknytning til internasjonale turist- og forretningsmarkeder er helt avgjørende for regionale flyplasser, og regionale flyplasser er igjen helt avgjørende for utviklingen av de samme næringene i regionene de betjener. Men flyselskaper er flyktige. Det er ingen garantier for at et flyselskap vil fortsette å fly til en flyplass selv om ruten er lønnsom med godt belegg. Ruteutvikling er en kontinuerlig prosess. Det handler om å prøve å bevare det du allerede har, samtidig som du må utvikle nye forretningsmuligheter for å tiltrekke deg nye aktører og destinasjoner. I tillegg har mange flyselskaper risikovegring, og små flyplasser kan ses på som destinasjoner med høy risiko. Det blir derfor stadig vanskeligere å lokke flyselskapene til mindre flyplasser, særlig når det finnes større flyplasser i nærheten.

Flyplassdrift handler ikke bare om teknisk og juridisk kunnskap eller ruteutvikling og å tiltrekke seg nye flyselskaper. Det handler vel så mye om å gjøre forretning ut av alle passasjerene som er innom flyplassen på vei til eller fra sine destinasjoner gjennom bakkebaserte inntekter. I 1990 hadde ca. 1/3 av verdens flyplasser vesentlige bakkebaserte inntekter. I dag har den andelen vokst til 2/3. Hovedårsaken til dette er at det nå er vanskeligere for flyselskaper å tjene penger, og at de dermed er mindre villige til å betale dyre flyplassavgifter. For regionale flyplasser er evnen til å maksimere sine ulike inntektskilder, også de bakkebaserte, helt avgjørende for den generelle lønnsomheten. Eksempler på bakkebaserte inntekter er tax-free-salg, parkering og servering. Eiendom kan også være en viktig inntektskilde, men den er ofte vanskeligere å utnytte for mindre flyplasser.

Til og med små flyplasser kan ha kompliserte økonomiske strukturer. Kompleksiteten avhenger av flyplassens størrelse og eierstruktur. Å se mønstre i flynæringen og å kunne forutse svingninger i trafikktall er svært viktig, og det samme er evnen til å planlegge investeringer i infrastruktur og utstyr siden dette kan være relativt store kostnader. Forståelsen av at nye lover og regler kan framskynde behovet for slike investeringer er også viktig for regionale flyplasser.

Lokalbefolkningens syn på flyplassen er viktig, særlig for regionale flyplasser som ofte har et elsk-hat-forhold med folket. Arbeidet med å bedre dette forholdet kan også være vanskelig, og en god markedsføringsstrategi er avgjørende for å få vist fram hva flyplassen har å tilby. Samtidig er lobbyvirksomhet essensielt. Regionale flyplasser trenger noen som snakker deres sak overfor sentrale myndigheter og andre aktører, og dette kan i noen tilfeller nesten være en heltidsjobb for flyplassens leder. En flyplass er i praksis nærmest for en offentlig tjeneste å regne, og de fleste flyplasser spiller viktige roller i sine lokalmiljøer. Med en slik rolle kommer også et stort samfunnsansvar. Noen av ansvarsområdene er kanskje ikke strengt regulert av lovverket, men flyplassen bør likevel ta hensyn til stemmer i lokalmiljøet. Eksempler på dette kan være en dialog med flyplassens naboer rundt lyd, forurensing, utvikling og andre relevante ting.

Det juridiske landskapet som europeiske flyplasser må navigere seg gjennom, blir stadig mer komplekst. Det finnes mange tekniske og operasjonelle regler å forholde seg til, i tillegg til regler for statsstøtte. Nye retningslinjer for statsstøtte ble lansert av Europakommisjonen våren 2014. Disse reglene omhandler starthjelp fra flyplasser til flyselskaper, driftsstøtte fra myndigheter (både kommunale og nasjonale) til flyplasser så vel som støtte til investeringer. Det finnes også visse unntak fra disse reglene, blant annet det generelle unntaket GBER, samt å kategorisere flyplasser som tjenester av generell økonomisk interesse (Services of Economic General Interest), noe som tillater mer fleksibilitet når det gjelder statsstøtte. Det å ha kontroll på disse retningslinjene, samt annen relevant lovgivning, blir mer og mer tidkrevende for eiere og ledere av regionale flyplasser.

De tekniske og operasjonelle aspektene ved flyplassdrift handler om infrastrukturen og systemene som må være på plass for å drive trygt og forsvarlig. Rullebane, lyssystemer og utstyr for bakkemannskaper er eksempler. Et viktig aspekt er kursing og etterutdanning av personell, noe som ofte må gjøres på årlig basis. Eksempler på arbeid som krever sertifikater er drivstoffhåndtering, tauing og avising. Brannmannskapene trenger også regelmessig trening i henhold til internasjonale forskrifter. Sertifikatene utstedes i hovedsak av ICAO and IATA. Miljøaspektene ved flyplassdrift hører til i denne kategorien, men her er det også mange juridiske aspekter.